Boklansering på Tromsø bibliotek - Jorun Thørrings nye krimroman

Onsdag 28. september, i tredje etasje på Tromsø bibliotek og byarkiv. Tromsøforfatteren Jorun Thørring har gitt ut sin sjette kriminalroman, og skal møtes i samtale med biblioteksjef Paul Henrik Kielland. Et høyt bord med to stoler, og et lerret som viser et bilde av forfatteren og hennes nye bok De dødes hus. Et noe labert oppmøte, men positiv og interessert stemning blant publikum.

Det hele starter med en uformell samtale mellom Kielland og Thørring, om hennes forfatterliv. Thørring poengterer at hun ikke selv kaller seg forfatter, men at skriving er hobbyen hennes. "Jeg skriver for meg selv" sier hun. Videre forteller hun at hun gjerne skulle vært som Elena Ferrante, altså anonym. Hun liker skrivingen, men ikke alt som kommer i tillegg etter utgivelsen, det vil si formidlingsdelen. Dette gjør hun kun etter press fra forlaget. Til tross for dette er Thørring svært naturlig og tilsynelatende komfortabel i sin samtale med Kielland, muligens på grunn av den uformelle og avslappede stemningen, med relativt få oppmøtte.

Etter dette går det over til høytlesning, hvor Thørring selv leser tre utdrag fra boka. Kielland forklarer at disse utdragene, som skal gi en smakebit fra forskjellige deler av romanen, skal gi oss i publikum mersmak, uten å røpe for mye. For selv om biblioteket selv ikke har boka til lån ennå, kan man selvfølgelig kjøpe den etter arrangementet.

Arrangementet avsluttes med en vurdering fra Kielland selv, hvor han fremhever at boka ikke er lettlest, men heller ikke for tung. I følge Kielland drar boka leseren inn, så det er lurt å sette av tid til å lese, når du først setter i gang.

Alt i alt var dette et godt formidlingsarrangement, Kielland er flink til å styre samtalen, og virker godt forberedt uten å være for styrt av egne notater. Det er behagelig å være publikum til samtalen, og ettersom tre av fire medstudenter ender opp med å kjøpe boka etterpå, må man vel kunne konkludere med at vi var vitne til god formidling. Undertegnede skulle gjerne kjøpt boka selv, men studentbudsjettet ville ikke tillate det.

Databasen DOAJ

Dette innlegget er skrevet i samarbeid med mine medstudenter, Ida Caroline og Mats Roar

I denne databasen, Directory of Open Access Journals, kan man finne artikler fra forskjellige fagfelt. Det går an å begrense til fagfelt, tittel, lisens, utgiver, språk og utgivelsesår. Det går også an å søke på et ord også kommer det opp hvilke artikler som inneholder ordet på tvers av fagfelt. Artiklene er åpne for alle, men det er også mulig å ordne medlemskap i form av enten utgiver, ordinært medlem eller sponsor.

I databasen har vi i gruppe 3 funnet en artikkel som vi ville dele med dere kjære lesere og klassekamerater. Artikkelen heter «Library Assessment and Quality Assurance - Creating a Staff-Driven and User-Focused Development Process» som er skrevet av Håkan Carlsson, biblioteksdirektør ved universitetsbiblioteket i Gõteborg. Utgitt i tidsskriftet Evidence Based Library and Information Practice, publisert av University of Alberta. Den ble utgitt i februar 2016.

For å finne en artikkel vi kunne presentere, søkte vi først på “Librar*” i DOAJ. Deretter sorterte vi for å få nyeste artikkel først i trefflista. Artikkel to syntes vi hørtes spennende ut, siden den handlet om bibliotekutvikling.

Bibliotekutvikling og kvalitetssikring

Universitetsbiblioteket ved universitetet i Gøteborg gikk inn for å kombinere kvalitetssikring med strategiske planleggingsaktiviteter. Prosessen har hatt nedenfra og opp- og ovenfra og ned funksjoner som er utviklet for å generere engasjement i staben og langsiktig strategisk stabilitet. Dette betyr at det ble satset på aktiviteter både mellom brukere og ansatte ved biblioteket.

Metodene de brukte var at de startet med å implementere et system i 2008 der hvert bibliotekteam skulle komme med et antall forbedringsaktiviteter for kommende år. For å fokusere innsatsen, har systemet gradvis blitt forbedret ved å koble et antall vurderingsaktiviteter, som undersøkelser og statistikk, og så koble aktivitetene til den langsiktige strategiske planen til biblioteket.

Resultatene viser at aktivitetene i biblioteket er nå mer systematisk ledet av både bibliotekets ansatte og dets brukere. Dette systemet har resultert i større forståelse innen forskjellige ansattgrupper om forandring i ytre og interne krav, i tillegg til behovet for kontinuerlig forandring i bibliotekaktiviteter.

Videre konkluderer artikkelen med at vurdering av biblioteket og utenforstående hjelp er viktig for utvikling av bibliotekaktiviteter. Kvalitetsforsikring og strategisk planlegging er intrikate deler i bærekraftig utvikling av bedre og mer effektive tilbud. Prosessen blir mer effektiv når ansatte blir drevet og bygd på systematisk kunnskap om nåværende aktiviteter og brukere. I artikkelen er det en modell som viser dette:

Denne videoen gir en kort innføring i hvordan man skal bruke DOAJ

Personlig synes vi ikke DOAJ var så brukervennlig, men den er uten tvil en god database for fri tilgang på artikler.

Game of Thrones: Lese bøkene, se serien - eller begge deler?

I 1996 kom første bok i fantasyserien A Song of Ice and Fire ut, og fjorten år senere kom tv-serien basert på bøkene ut. Både bokserien og tv-serien har blitt enorme suksesser, og mange spør seg kanskje, hva er best? I dette innlegget vil jeg gi min mening – og anbefaling til hva du bør velge.

For det første vil jeg presisere at bok og tv er to svært forskjellige medier, med helt forskjellige muligheter. Det er ikke ønskelig at tv-serien skal være en så nært som mulig kopi av bokserien, da den da vil kunne miste muligheter til å skape god tv, i tillegg til at dette ville blitt kjedelig å se på for alle som har lest bøkene.

Den første boka og den første sesongen av tv-serien er svært like, så like at mange anbefaler å hoppe over første bok hvis du har sett sesong 1. Likevel, det er enkelte hendelser som ikke er tatt med i tv-serien, i tillegg til at man i bøkene får innsyn i karakterenes indre liv. På grunn av dette mener jeg det er god grunn til å starte med første bok. Senere glir bøkene og tv-serien stadig mer vekk fra hverandre, og enkelte handlingsforløp er svært forandret fra bokserie til tv-serie. Det har til og med gått så langt at tv-serien har gått forbi bøkene, noe som utvilsomt vil føre til et enda større skille mellom bøkene og tv-serien. På grunn av denne avstanden vil jeg si det er lett å se på bokserien og tv-serien som to separate verk, og derfor vil det etter min mening være god grunn til å både lese bøkene, og se serien. Liker du den ene varianten er det ganske stor sannsynlighet for at du vil like den andre. De er like nok til at du vil få en lignende opplevelse, men ulike nok til at du ikke vil føle at det er ren repetisjon. Hvis du hverken har lest bøkene eller sett serien ennå, anbefaler jeg at du setter i gang, og velger hva du vil begynne med ut fra egen preferanse.

Hvis jeg likevel må velge det ene framfor det andre, er jeg kanskje en smule større tilhenger av tv-serien, noe som antageligvis kommer av at jeg så den før jeg leste bøkene. Likevel mener jeg det absolutt er verdt å få med seg både bokserien og tv-serien, så min anbefaling er; Ja takk, begge deler!